Fritt Norden logo.
FNN FNN FNN

Vintersolverv i 2015 var
den 22.12.2015, kl. 0448.


 
 
eldo.no.
eldo.no.

 

Filosofisk Forum.
    Filosofisk Forum

 

Tidemandstuen Filosofisk kafe.
frivillig-oslo.no
tidemandstuen.frivilligsentral.no

 

Lanser forlag.

 

«Det er bedre å gjøre lite for sent,
enn ikke å gjøre noe i det hele tatt.»
[Fra boken «Kort og godt om godt og GALT» av Odd Johan Holen. ]

 

EUship and EUROZONE.

 

viken.folkeakademiet.no.

 

Vil du være med å fremme kultur, kunnskap og engasjement?
Folkeakademiet er en kulturformidlings- og folkeopplysningsorganisasjon.
Målsettingen er å skape gode arenaer der barn, unge, voksne og eldre kan delta på kulturaktiviteter.
Formålet er å øke den enkeltes livskvalitet gjennom deltakelse i meningsfylte kulturaktiviteter, medvirke til at kultur blir brukt aktivt i arbeidet med å styrke folkehelsen og å formidle kunnskap og holdninger innen likestilling, toleranse og internasjonal forståelse.
Folkeakademiet samler folk på tvers av kulturer og generasjoner og bidrar til økt trivsel i nærmiljøene.
Folkeakademiet legger vekt på kulturens egenverdi, men ser også kultur som et viktig element i utvikling av enkeltmennesket og i helsefremmende og forebyggende arbeid.
Folkeakademiets distrikter og deres lokallag står for et bredt spekter av kulturaktiviteter.

 

grorud.folkeakademiet.no.

 

Foredrag av Audun Myskja.
grorud.folkeakademiet.no.
Foredrag av Audun Myskja «Eldre uten å eldes!» på Litteraturhuset i Oslo den 17.03.2016.
Les mer på grorud.folkeakademiet.no

 

HERR INGENIØR – HERR REALIST – HERR ARKITEKT – HERR BYGGMESTER.
Tar vi feil når vi antar at De sikkert ofte har undret Dem over at det ikke har latt seg gjøre å «bygge samfunnet» like solid som man bygger i stein og betong og jern?

Men har De tenkt over at forskjellen her er den at dere som byggmestere nøye kjenner og beregner det materiale som dere bygger med,
mens alle de som gir seg ut for å bygge samfunnet, slett ikke kjenner og forstår det materiale som de skal «bygge» med, og at dette kanskje er årsaken til at de forregner seg?

Det ville sikkert gå Dem like dårlig om De hadde like lite kjennskap til Deres materiale, som statsmenn har til samfunnsmaterialet?

Bygningsmennene i samfunnene forkaster hittil bestandig «hovedhjørnesteinen» i det Levende Samfunns byggverk. Vi håper derfor at
Dersom den realist De er, vil være med på å undersøke årsakene til alle kultursamfunn, i årtusener og inntil vår tid er falt sammen.

I vår tids arbeidsliv følger man det prinsipp å la alt arbeide av mer komplisert natur utføres av fagfolk, folk med spesialkunnskaper på vedkommende arbeidsområde.

Imidlertid, når det gjelder det ansvarsfulleste av alle verv i vårt samfunn, det å stå i spissen for selve samfunnets styre, da forlanges der ikke noen faglig innsikt hos dem som har ansvaret og avgjørelsen.
Som den realist De er har De sikkert undret Dem over dette?

HERR SJØMANN – HERR SKIPPER – HERR LOS – HERR STYRMANN – HERR MASKINIST.
Kjenner De et eneste tilfelle av skipsforlis som kan sies å skyldes ernæringen ombord?

Eller har De noensinne opplevd at De i tåken eller i styggvær har kunnet klare Dem ut av vanskelighetene ved hjelp av teologi, ritualer, religiøse besvergelser eller ved såkalt «folkeavstemning» ombord.

Har det noensinne hendt at man til sjøs har kunnet hjelpe seg med irrasjonelle metoder, eller mener man at kun de mest mulig rasjonelle metoder fører fram?

Har det noensinne lykkes å overtale strøm, storm eller naturfenomener ved diplomati eller parlamentarisme, diktatur eller ved folkeavstemning om bord?

Disse og lignende alvorsspørsmål gjelder det å bringe klarhet over.

Vi mener at alle folkeforlis skyldes sansebedrag og sinnsmisvisninger hos dem som «styrer» og som velger styre.
[Bertram D. Brochmann]
[Samfunnsliv, 3/2009]

 
 
Forlaget Manifest.

 

Handelsavtaler:

GATT. Generalavtale for toll og handel ble undertegnet av Norge i 1947.
GATT ble erstattet av WTO i 1995.

WTO. Verdens handelsorganisasjon ble opprettet som erstatning for GATT i 1995.
WTOs tjenestehandelsavtale GATS ble stoppet av en allianse av u-land.

EFTA er verdens største nettverk av frihandelsavtaler.

EØS-avtalen gir Norge adgang til EUs indre marked, men må innføre mange lover og regler uten Stortingsvedtak.

TTIP er en fremtidig transatlantisk Handels- og InvesteringsPartnerskap mellom EU og USA. Den blir verdens største frihandelsavtale i verdens største marked uten toll og handelshindringer.
Norge er ikke part, men kan bli berørt indirekte, spesielt innen landbruk og matindustri. TTIP handler mest om varer.

TPP. Trans-Pacific Partnership er en frihandelsavtale inngått i 2016 mellom stillehavslandene.

TISA er en flerstatlig tjenestehandelsavtale utenom WTO, men kompatibel med GATS. Norge deltar. TISA vil føre til mer konkurranseutsetting og privatisering. Enkelte rettigheter kan bli svekket fordi de kan bli betraktet som handelshindringer. Forhandlingene er hemmelige og foregår bak lukkede dører. Avtalene har såkalte skrallebestemmelser, som gjør at man ikke kan reversere ordninger. Tjenester handler i større grad om kontakt mellom mennesker.


Les også:
frittnorden.no

 
 
Javascript.

 
 
 
Joomla.

 

Seamonkey surfeprogram.

 

 
Vanlige søketjenester slik som f.eks. Google, Bing og Yahoo kartlegger informasjon om brukerne over lang tid. F.eks. hva man liker, om man er ateist eller liberalist, har barn eller helseproblemer, osv.
Det er av to grunner:
1. For å gi interessante treff.
2. For skreddersy reklame som finansierer tjenesten.
Informasjonen er f.eks. IP-adresse, språk, lokasjon hvor man befinner seg, nettleser, operativsystem eller foregående nettside.
Informasjonsfiltrering gir søk etter hva søkemotoren tror brukeren vil like.
DuckDuckGo.
DuckDuckGo er en alternativ søkemotor som ikke sporer brukerne.
+ Universelle søk gir samme resultatet for alle, fordi personlig informasjon ikke lagres.
+ Søkeaktivitet lagres ikke, slik som f.eks. IP-adresse, lokasjon, nettlesertype, operativsystem eller foregående side.
+ Tjenesten er anonym og kryptert og lagrer ikke informasjonskapsler (cookies).
+ Søkealgoritmen vektlegger kvalitet fremfor kvantitet.
+ Troverdige sider blir prioritert.
+ Ingen informasjonsfiltrering.
+ Mange tilpasningsmuligheter fra menyen.
- Mange kan oppleve at søkemotoren gir andre typer og mindre presise treff.
- Flere internasjonale og færre lokaliserte norske treff.
Andre alternativer er Ixquick og Startpage.
 

 
 
Bok: Fysikk_og_mystikk.

 
 
frivillig.no.

 
 
Valid CSS!


Nordisk Folkriksdag i Sverige
fra 31.07 til 04.08.2016
på Nordens folkhögskola i Biskops Arnö.

Nordens dag.

På en liten øy i en avsidesliggende mälarvik ligger Biskops Arnö.
Navnet stammer fra mellom 1200 og 1500-tallet, da erkebiskopene hadde sommerresidens på øya.
Århundrene gikk og fra 1958 driver Foreningen Norden en folkehøyskole der: Nordens folkhögskola Biskops Arnö.

Konferansetema er fredelig konfliktløsning:
Er det en manglevare i dagens verden?
Og kan Norden vise veien?

Nordisk folkriksdag løfter i år fram fredelig konfliktløsning, som et mål å streve etter.
Kvinnenes aktive deltakelse i fredsprosessen vil betones, ihht. FN-pakten;
Samt de kvinnelige fredsmeklernes rolle, senest manifestert i prosjektet med å danne et nordisk nettverk av kvinnelige meglere.

Last ned program:  Nordisk folkriksdag2016.pdf.

 



20.04.2016. EU midt i matfatet.

Nordens dag.

Tid og sted: Onsdag 20. april kl. 18-20 på Eldorado bokhandel. Torggt 9a i Oslo.
Tema: «EU midt i matfatet». Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, innleder til debatt.
Trygg mat, EØS, TTIP, GMO, mm.

Kathrine Kleveland har tidligere ledet bla. Norges Bygdekvinnelag og vært koordinator for nettverket for GMO-fri mat. Hun er også leder i Vestfold Senterparti.

Oslo Nei til EU og Fritt Norden Norge samarbeider om en møteserie med hovedvekt på nasjonalt selvstyre eller globalisme.
Hvordan griper EØS inn i vår hverdag?
Dette er tredje møte i denne serien.

Se også neitileu.no.

 



23.03.2016. Nordens dag

Markering Nordens dag på Karl Johan i Oslo.
Nordens dag er «hele Nordens grunnlovsdag» og feires den tjuetredje mars, et par dager etter vårjevndøgn.

Den 23.03.1962 ble «Nordens grunnlov», Helsingforsavtalen, underskrevet av de nordiske landenes statsledere i Helsingfors i Finland.

Parter i avtalen er de nordiske landene:
– Danmark (med Færøyene og Grønland).
– Finland (med Åland).
– Island.
– Norge.
– Sverige.

Åland, Grønland og Færøyene er selvstyrte områder under sine land.

Helsingforsavtalen regulerer det offisielle samarbeidet, politisk, rettslig, sosialt og kulturelt.

De nordiske regjeringer ønsker å gjennomføre ensartede bestemmelser i så mange henseender som mulig.

Avtalen sikrer bla. innbyggerne i Norden tilgang til høyere utdanning, felles arbeidsmarked, tilgang til sosiale goder og at de kan bevege seg fritt på tvers av landegrensene.

Les Helsingforsavtalen på lovdata.no.

Helsingforsavtalen fastsetter Nordisk råds og Nordisk ministerråds oppgaver og sammensetning, samt formene for det praktiske samarbeidet.

Nordisk råd, etablert i 1952, er et råd for medlemmer av nasjonalforsamlingene for å bidra til økonomisk og kulturelt samarbeid i Norden.    norden.org

Nordisk ministerråd, dannet i 1971, er samarbeidsorgan for de nordiske regjeringene. Ministerrådet kan legge fram forslag for Nordisk råd.    norden.org

Stortingets presidentskap har gjort dagen til fast flaggdag med 8 nordiske flagg på Løvebakken.

Markering Nordens dag på Karl Johan i Oslo.
Markering Nordens dag på Karl Johan i Oslo.

 



16.03.2016. Seminar om arbeidsinnvandring og asylpolitikk!

Tid: Onsdag, 16. mars, kl 1715 – 1900.

Sted: Helga Engs hus, auditorium 2, på Blindern i Oslo.

Standpunkter som før kunne bli assosiert med rasisme, forsvares nå innen akademia.

Vi ønsker å diskutere om vår kultur og sikkerhet faktisk er truet av innvandring.
Hvilke utfordringer byr innvandringen på?
Hva bør det offisielle Norge gjøre?

Vi har fått tre foredragsholdere med divergerende synspunkter og hver sin faglige tilnærming til utfordringene. Innledere:
– Professor Emeritus Gunnar Skirbekk.
– Professor Emeritus Ottar Brox.
– Generalsekretær Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy.

Arrangør: Bevegelsen for Sosialisme og Fritt Norden.

 



01.03.2016. Er kvinnekampen over?

Berit Ås.
Berit Ås.

Tid: Tirsdag 1. mars KL. 17.30 – 20.00.

Sted: Eldorado bokhandel. Torggt 9a, Oslo.

Professor em. Berit Ås, samfunnsforsker, politiker, feminist, kjent for teorien om de fem hersketeknikker innleder til debatt.

Oslo Nei til EU og Fritt Norden Norge samarbeider om en møteserie med hovedvekt på nasjonalt selvstyre eller globalisme. Hvordan griper EØS inn i vår hverdag?

Dette er det andre møtet i denne serien.

Les mer hos neitileu.no

 



Høring – modell for investeringsavtaler
(Consultation – Model investment agreement.)

Dato: 13.05.2015.
Det fremgår i Sundvolden-erklæringen at regjeringen vil øke bruken av BITs (bilaterale investeringsavtaler) der dette er hensiktsmessig. Norge har ikke inngått BITs siden midten av 1990-tallet, og et nytt mandat for fremtidige forhandlinger må følgelig utarbeides. Utkastet til et slikt mandat, i form av en modellavtale, er sendt på alminnelig høring.
Høringsfrist: 14.09.2015.    regjeringen.no

Høringssvar vedtatt på Nordisk Folkeriksdag på Vega 2015
gjelder i første rekke TISA, men den kan også være et svar på høringsforslaget: modell for investeringsavtaler. Denne modellen kan ses som et ledd i forhandlingene om TISA. Nordisk Folkeriksdag krever åpenhet om disse forhandlingene.

25-årsjubileum for Nordisk Folkeriksdag på Vega i Nordland, Norge 1 – 6 august 2015

Hvordan kan Norden gå foran i en verdirevolusjon?

Søkelys på vekstøkonomi, klima, folkestyre og fred.

Menneskeheten står ved et veiskille. Vi kan fortsette som nå, og gå på en kollaps. Vår klode vil ikke tåle den konkurransepolitikken som våre ledende politikere står for, med evig økende profitt som iboende drivkraft i økonomien. Det viktigste vi kan gjøre i denne situasjonen er å peke på disse farene, og komme med noen løsningsforslag.

Tillit, empati og omsorg for fellesskapet må erstatte den nyliberalistiske egosentrerte tenkemåten. Menneskene er ikke av natur mest opptatt av økonomisk egeninteresse. Vi vil bidra til et paradigmeskifte, der samarbeid erstatter konkurranse som økonomisk modell.

Uttalelse fra Nordisk Folkeriksdag på Vega:

Om forhandlingene vedrørende den internasjonale handelsavtalen om tjenester, TISA (Trade in Services Agreement), der Norge og EU deltar.

Nordisk Folkeriksdag avviser hemmeligholdelsen av disse forhandlingene. Forhandlingene handler ikke bare om å liberalisere handel med tjenester, inkludert de offentlige, men å etablere et regime som ensidig legger vekt på konkurranse, avregulering og privatisering. Disse ordninger kan bli irreversible, dvs. uavhengige av framtidige regjeringers vilje til å ta tilbake offentlig styring og kontroll.

Nordisk Folkeriksdag uttrykker motstand mot at økonomiske stormakter går utenom WTO-avtaleverket, og slik erstatter et forum for demokratiske avgjørelser med et de Facto sett handelsregler, som kan bli påtvunget fattige land med basis i TISA-avtalen.

Nordisk Folkeriksdag støtter kravet om åpenhet rundt forhandlingene om TISA.

Demokratiet må ikke bli satt til side for kommersielle interesser.

Demokratiske prosesser må ikke bli en handelshindring.

Les mer på regjeringen.no


Høringssvar fra Asbjørg Myhre

«Utkastet til modellavtale inneholder bestemmelser om investors adgang til markeder (for eksempel at investor skal gis nasjonal behandling ved etablering) og beskyttelse når investeringen er foretatt (for eksempel mot ekspropriasjon uten kompensasjon). De tradisjonelle bilaterale investeringsbeskyttelsesavtalene (BITs) inneholdt ikke bestemmelser om markedsadgang. Utkastet til modellavtale dekker investeringer både innenfor og utenfor tjenestesektoren».
(Fra den generelle orienteringen om utkastet).

Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at modellen dekker investeringer både innenfor og utenfor tjenestesektoren. Det vil si at hele vårt offentlige velferdssystem vil kunne bli overtatt av private velferdsprofitører. Det er kun politiet, brann og fengselsvesen som vil falle utenfor. Disse etatene er til nå underlagt staten uten konkurranse fra private. Alle de andre etatene, skole, helse, barnehage, eldreomsorg, infrastruktur mm. vil bli rammet. Å legge til rette for en storstilt privatisering av vår velferdsstat er faktisk ganske frekt. Jeg vil minne de blåblå om at de representerer et mindretall i befolkningen, og dette mindretallet blir mindre og mindre.

Det er ikke flertall i den norske befolkningen for å privatisere vår velferd. Mellom 70 og 80% av den norske befolkningen er imot EU. Dette faktum bryr ikke den blåblå regjeringen seg om, men fortsetter med politikk som vil gjøre det vanskelig for etterfølgende politikere å reversere. En politikk som gagner de globale økonomiske interessene. Les USA og EU.

Jeg vil i dette høringssvaret ta opp noen sentrale utviklingstrekk ved det norske samfunnet som ikke gagner vanlige folks liv eller naturen. Først spørsmålet om velferdstjenester egner seg for salg på et marked, om velferdstjenester kan sammenlignes med andre tjenester, som f.eks. å vaske en bil eller å klippe hår.

Den nå ikke så helt nye styringsmodellen i staten: NPM (New Public Management), mål- og resultatstyring, som AP (Arbeiderpartiet) var pådriver for (Toni Blair: Den tredje vei). NPM går ut på å organisere det offentlige tjenestetilbudet etter markedsøkonomiske prinsipper og er en nødvendig forutsetning for privatisering av velferdsstaten.

Så vil jeg ta opp noe av Høyre/Frp-politikk, som har til hensikt å ytterligere redusere politikernes makt til fordel for de globale kapitalinteressene:

1. Kommunesammenslåing, som et av en lang rekke sentraliseringsforslag fra de blåblå.

2. TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) og TISA.

3. Modell for investringsavtaler.

– Vi skal skvise så mye tannkrem ut av tuben at Ap ikke får puttet det tilbake. Høyres Linda Helleland i Aftenposten 04.09.2014 om å konkurranseutsette togstrekninger i Norge. Dette forsøker de seg også på når det gjelder å privatisere/ konkurrenseutsette tjenestene i velferdsstaten. I modellavtalen står det: For investeringer foretatt før oppsigelsestidspunktet, skal bestemmelsene i denne avtale forbli i kraft i ytterligere femten år fra det tidspunktet. (Artikkel 34 side 31). De blåblå vil ikke gjøre det lett for nye politikere som vil føre en annen og mer menneskevennlig politikk.

Postulat: Velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester.

Høyre/Frp-regjeringen skriver i sin politiske plattform, «Sundvolden-plattformen»: «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbrukeren velger, kan bidra til å sikre en slik utvikling.»

«Produksjon av velferdstjenester», altså tjester som gis innenfor vår felles skattefinansierte velferdsstat som utdanning, helse, eldreomsorg, barnehager, mm, kan etter de blåblås mening omsettes på markedet, som et produkt/vare, og slik bidra til verdiskaping.

Men er påstanden om at «produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester» riktig? Kan man sammenligne eldreomsorg eller stell av pasienter med å vaske en bil eller å klippe hår, eller å produsere en vare?

Ut fra sunn fornuft kan vi umiddelbart forstå at det er noen avgjørende forskjeller mellom velferdsstjenester og andre tjenester. For det første er velferdstjenester arbeidsintensive. Det dreier seg om tjenester og omsorg for, ofte sårbare, mennesker. Derfor er det lønns- og pensjonskostnadene til de som er ansatt i velferdstjenestene som er mest kostnadsdrivende. For å få fortjeneste på velferdstjenester må det derfor kuttes i disse kostnadene.

I tillegg til kutt i lønn og pensjon, er organisering av arbeidet en metode, slik at en trenger færre ansatte. Vi har hørt om stoppeklokkemodellen. Andre metoder for effektiv organisering av tjenestesektoren er forretningshemmeligheter, sies det. Skal vi slå oss til ro med det?

Forretningshemmeligheter brukes i vareproduksjon. Men som bruker av en velferdstjeneste må vi vite hvordan tjenesten utføres. Nå er det heldigvis flere som krever at velferdsprofitører med sitt hemmelighetskremmeri må ut av vår offentlige velferd, og at kommunene tar tjenesten tilbake i offentlig regi. Omsorg er ikke en vare som produseres, men en verdi som ikke kan måles.

For det andre er velferdstjenester «komplekse basistjenester for sårbare brukere». [Linn Herning i Velferdsprofitørene].
Herning refererer til Bent Sofus Tranøys bok Markedets makt over sinnene: «kompleksiteten og sårbarheten hos brukerne gir de som tilbyr tjenestene et stort informasjonsovertak. De færreste kan gjøre annet enn å stole på at legen, læreren eller omsorgsarbeideren gjør jobben sin. Og siden dette er basistjenester, kan konsekvensen av feil valg være store.» [Linn Herning: Velferdsprofitørene]

«Produksjon av velferdstjenester» egner seg ikke for salg på markedet. Trygghet er viktigere enn valgfrihet i sårbare situasjoner. «Fritt brukervalg», nyliberalistenes slagord, er en myte. Vår velferdsmodell med god offentlig velferd som gir trygghet og omsorg for alle, er grunnsteinen i vårt samfunn. Det ligger også et psykologisk usikkerhetsmoment i en valgsituasjon. Vi kan aldri være sikre på hva som er det beste valget. Usikkerhet gir ingen trygghet.

Sist, men ikke minst: Det som skiller velferdstjenester mest fra andre tjenester er at velferdstjenestene er finansiert av våre skattepenger. Ved å legge disse tjenestene ut for salg går våre skattepenger til private profitører som tjener rått på vår rike velferdsstat [se Linn Herning: Velferdsprofitørene]. Når regjeringen sier at «produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester» og at «bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping», er det ikke verdiskaping for felleskapet, men for private velferdsprofitører.

NPM (New Public Management).

Vi ser dessverre at AP ikke er like opptatt av offentlige velferdsordninger og demokratisk styring av statlig forvaltning som vi skulle ønske. Det var de som la grunnlaget for privatisering/konkurranseutsetting av velferdstjenestene. Tormod Hermansen-utvalget la i 1989 fram sin utredning «En bedre organisert stat» (NOU 1989: 5). Denne utredningen la grunnlaget for omfattende statlige reformer. Siden da har forvaltningen gjennomgått store endringer, og etter siste regjeringsskifte har kravet om ytterligere endringer på markedets premisser blitt styrket.

Det norske arbeiderpartiet ble veldig inspirert av Tony Blairs tredje vei. Partiet la seg på moderniseringsbølgen og innførte New Public Management, som går ut på å organisere det offentlige tjenestetilbudet etter markedsøkonomiske forbilder. Foretaksmodellen i helsevesenet, forslaget til pensjonsreform, en omfattende praktisering av anbudssystemet i kommunene og omorganiseringen av post, tele, jernbane og kraftmarked er eksempler på NPM, privatiseringen av Statoil er et eksempel på den tredje vei. Dette var Stoltenberg 1-regjeringens politikk.

NPM-ideologien forsterkes jevnlig. Det opprettes blant annet stadig nye direktorater. Det var 60 direktorater i staten i 2013. Det er ansatt en ny direktorat-byråkrat hver arbeidsdag i ti år. Norske departementer og direktorater vokser tre ganger fortere enn resten av staten. Vi vet ikke hva det enorme statlige byråkratiet koster. Det vi vet er at disse styrer etter NPM, mål- og resultatstyring med vekt på økonomisk inntjeningsevne, etter markedsøkonomisk tenking. Per Lægreid, professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, har jobbet med studier av offentlig forvaltning, sentraladministrasjonen, forvaltningsreformer og institusjonell endring.

Han sier:
– Det er et stort kontrollbyråkrati som har bygget seg opp i sentral forvaltning. Man skal rapportere, kontrollere og registrere. Det overrasker meg ikke at tallet på ansatte øker i slike organer.

– Ett av hovedkjennetegnene ved det norske styringsverket er samarbeidslinjen. Og det norske forvaltningsapparatet var i utgangspunktet preget av høy tillit, tillit til forvaltningsapparatet og tillit mellom forvaltning og politiske organer. Spørsmålet er om rapporterings- og kontrollregimet som er innført, er med på å forandre dette til noe negativt. Nå har man en mer mistillitsbasert kultur. En toppembetsmann jeg intervjuet, sa at det må ikke bli slik her i landet at det blir flere som passer på enn som finner på, slik at man får en mer skriftlig saksbehandling for å sikre seg mot kritikk i etterhånd, sier professoren. [Byråkratiet vokser tre ganger fortere enn resten av staten. Vibeke Buan og Andreas Slettholm i Aftenposten 20. september 2012]

Et annet sentralt utviklingstrekk i staten er rettsliggjøring. Det innebærer at domstoler og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet.

Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av EUs regelverk og rettsfortolkninger på en rekke sentrale samfunnsområder. Norske myndigheter møter lovbarrierer på stadig nye områder. Menneskerettskonvensjoner er inkorporert som del av norsk lov, med den følge at internasjonale rettsinstanser i praksis har øverste tolkningsmyndighet overfor regler og prinsipper som stadig får bredere anvendelse.
[Makt- og demokratiutredningen ved leder Øyvind Østerud, Det samfunnsvitenskapelige fakultet UiO 28. oktober 2003 Sist endret 25. nov. 2010].

Konklusjonene i Makt- og demokratiutredningen har aldri vært sannere enn nå i 2015. Den sterke kontrollen med styring av staten gennom bruk av økonomer, jurister, byråkrater, private kommunikasjonsselskaper og internasjonale lovhjemler svekker politikernes mulighet for styring. Dette er meget godt dokumentert.

Er vi i ferd med å få et teknokrati? Styringsideologene i statsforvaltningen påberoper seg patent på sannheten. John Pilger hevder at de løgnene som framsettes av de meningsbærende eliter, som har tilranet seg det ideologiske hegemoniet, som hevder å ha den rette virkelighetsforståelsen, er en moderne form for fascisme. Folk med andre meninger enn de rådende ideologiene blir frosset ut og stemplet. Vi har fått en «politisk korrekt» elite, der også mange på den såkalte venstresiden befinner seg. Utrolig nok.

Eivind Tesaker gir i boka DEPARTEMENTET- opptegnelser fra et byrakratikontor, et rystende bilde av dette systemet. Tesakers bok er lite debattert. Debatten om de rådende ideologiene er så å si fraværende i politikken. Men det har likevel reist seg motkrefter.

Helsetjenesteaksjonen går til kamp for å endre styringsideologien i staten, og for å bedre kvalitet i helsetjenesten. Det reiser seg krefter til kamp mot nedleggelse av sykehus, vi har foreldreaksjonen mot karakterhysteriet i skolen som gjør barn syke, og vi har fått en kampanje for utmelding av EØS, vår tilknytning til EU, det nyliberalistiske fyrtårnet ved siden av USA. Det er stadig flere som ser den menneskefiendtlige tankegangen som ligger bak den politikken some nå føres. En ny politikk må være: Ta tjenestene tilbake! Alliansen For velferdsstaten ga i 2011 ut et hefte med samme navn. Kommunene vil spare mye penger ved å organisere velferden med egen kompetanse, noe de har lang erfaring med.

Millioner å spare på drift i egenregi

Nå er det dokumentert. Kommuner kan spare millionbeløp på å satse på egne ansatte, framfor å sette tjenester ut på anbud. [Ola Tømmerås – Fagbladet 28.08.2015]

Kommunesammenslåing

Danmark gjennomførte sin kommunereform i 2007 og reduserte antall kommuner fra 277 til 98. Tore Nyseter skriver i Kommunal Rapport at det står klart og tydelig i den danske regjeringens evalueringsutvalg at «hensikten med reformen var å sikre en markedsliknende ramme for tilbud hvor kommunene kunne kjøpe og selge til hverandre, eller kjøpe tilbud hos regioner og private leverandører».

Tore Nyseter skriver videre: «Mange innenfor velferdssektoren i Danmark hevder at reformen verken har ført til billigere eller bedre tjenester. Forskingsmiljøer har uttalt at man må bruke mikroskop for å se gevinstene av reformen. De forventete besparelser har latt vente på seg. En beregning foretatt av Dansk Industri i 2010 viste at reformen førte til at det ble opprettet mer enn 6 tusen nye administrative stillinger i de nye storkommunene, mens antallet folkevalgte ble halvert. For lokaldemokratiet må dette være et problem». [Kommunal Rapport 19.3.2014]

Kommunereformen dreier seg blant annet om demokrati og folkevilje, natur, arbeidsbetingelser og bosettingsmønster i Norge. Skal det bo folk i distriktene? Dette må ikke bestemmes av nyliberalister og byråkrater. Det er i høyeste grad befolkningens interesser vi snakker om. Og befolkningen har klare rettigheter. Demokrati er et handelshinder for de globale aktørene. Store enheter tilgodeser interessene til private velferdsprofitører. Dette legger ikke danskene skjul på. Linn Herning skriver: I 2009 var kun én prosent av danske sykehjem (plejehjem/plejebolig) private. Og disse var i overveiende grad ideelle. Etter kommunereformen har antall kommuner som konkurranseutsetter økt og enda flere er i gang med utredninger. [Velferdsprofitørene]

De blåblås argumenter om robuste kommuner, økt demokrati og et bedre vern for svake grupper er tilslørende argumenter. De svake selv vil ha seg frabedt å bli brukt i slik politisk propaganda.

Funksjonshemmede Torstein Lerhol og Handikapforbundet raser mot Erna Solberg. Nå blir de multifunksjonshemmede dratt inn i Høyres argumentasjon for kommunereform.

– Jeg blir provosert og litt forbannet. Det er feilinformasjon fra ende til annen. De har ikke faglig grunnlag for å si dette, sier Torstein Lerhol.

– Jeg vokste opp i en liten kommune med 1500 innbyggere i Valdres. Der var det ikke et stort fagmiljø og likevel gjorde de en god jobb. Det var én ergoterapeut, én helsesøster og én lege. De ble nødt til å jobbe i team og hentet inn fagkompetanse per telefon fra Oslo. Argumentasjonen om at den faglige kompetansen blir bedre jo større kommunen er, kjøper jeg rett og slett ikke, sier Lerhol.

Han mener funksjonshemmede i mange tilfeller vil ha det bedre i små kommuner fordi det er lettere å bli en del av lokalsamfunnet. [Frida Holsten Gullestad og Jo Skårderud, Trondheim og Åse Brandvold, Klassekampen 22. august 2015]

No har 110 ordførarar og éin fylkesordførar skrive under på eit opprop som tek kraftig fråstand frå sentrale delar av kommunereforma – regjeringas aller viktigaste reform. Og med på oppropet er to Høgre-ordførarar. [Jens Kihl i Klassekampen 10. september 2015]

Hensynet til befolkningen, oppgaver og lokaldemokrati må gå foran hensynet til økonomi og besparelser.

TISA, TTIP og TTP
er enorme handelsavtaler som vil sette det nasjonale eierskapet til tjenester utenfor politisk styring. John Pilger sier: Dette er enormt. Det handler om den endelige kontrollen. USA ønsker med disse avtalene å få herredømme over internasjonal handel. Det dreier seg om en geopolitisk krig. De nye kommende økonomiene i BRIKS-landene skal utkonkurreres og knekkes.
[WikiLeaks 11.08.2015: youtube.com]
I denne videoen (vel 10 min varighet) forteller John Pilger, Julian Assange og andre om disse avtalene som ledd i USAs kamp for verdensherredømme! Ikke bare militært, men også økonomisk.

Forhåndsvis YouTube-videoen WikiLeaks is raising €100,000 reward for TTIP.

Disse avtalene forhandles fram med stor grad av hemmelighold, med Norge som aktiv pådriver. Avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt. Formålet med TISA er er å beskytte private/multinasjonale investorer mot demokrati og eventuelt nye reguleringer, som for eksempel arbeidsmiljølov og naturvern. TISA vil gjelde alle offentlige tjenester der det er offentlige tilbydere.

TISA, og TTIP, som vi her i Norge vil bli mest berørt av, er først nå kommet på den politiske dagsorden. Det er heldigvis stor intrnasjonal motstand mot avtalene, og et land, Uruguay har offentliggjort at de kommer til å trekke seg fra TISA-forhandlingene «av hensyn til utviklingen i landet». Norge bør følge etter (Attac).

Produksjonen av tjenester utgjør en økende andel av BNP i både industri- og utviklingsland. De aller fleste nye jobber i mellominntekts- og høyinntektsland oppstår innenfor forskjellige private og offentlige tjenestesektorer. Det ser med andre ord ut til å være en sammenheng mellom utviklingsnivå og produksjon/etterspørsel etter tjenester.

Globalt anslås andelen av tjenester å utgjør rundt 66% av BNP, mens den f.eks. i Norge og EU er nærmere ¾ Handel med tjenester gir også mulighet for utveksling av ideer, kunnskap og teknologi. Tjenester er sentrale for å redusere kostnader, øke produktivitet, stimulere deltakelse i globale verdikjeder og styrke konkurransekraft.
[Stortingsmelding 29 2014-2015. Globalisering og handel. Muligheter og utfordringer for Norge i handelspolitikken]
I denne stortingsmeldingen slår regjeringen fast at den «vil arbeide for å sluttføre en ambisiøs TISA-avtale med klare og robuste rammebetingelser for handelen med tjenester, med vekt på tjenestesektorer der norsk næringsliv har særlig interesse av å kunne konkurrere på like vilkår i globale markeder.» De sier mindre om at private globale aktører har interesse av å konkurrere på det norske markedet.

Det er ikke for ingenting at handel med tjenester, hvor velferdstjenester skal likebehandles, er en viktig sektor for den private kapitalen. Det er er voksende sektor, og Norge kan i den sammenhengen framstå som en honningkrukke for private velferdsprofitører. Vi må si nei til de store handelsavtalene TISA og TTIP (den siste vil vi indirektie vil bli berørt av gjennom EØS-avtalen).

Høring – modell for investeringsavtaler.

Det kan se ut som om næringsminister Monica Mæland forsøkte å «lure» igjennom Høringsdokumentet «Høring – modell for investeringsavtaler», med kort høringsfrist midt i sommerferien, uten nevneverdig offentlig debatt, på samme måte som innføringen av EØS-avtalen. Heldigvis var spesielt Senterpartiet og Liv Signe Navarsete våkne nok til å protestere. Og fristen for høringsdokumentet ble forlenget. Men ikke så mye. Likevel har forbausende mange svart. Og de aller fleste vil avvise modellen.

Ut fra det foregående jeg har skrevet er det vel ikke en overraskelse at jeg mener dette forslaget må forkastes. Høringsdokumentet med modell for investeringsavtaler bereder grunnen for TISA og TTIP, og for globale velferdsprofitører. Dette må aldri få gjennomslag!

Regjeringen foreslår at tvistesaker skal avgjøres av et overnasjonalt voldgiftstribunal. Dette fremmer ikke den nasjonale rettssikkerheten, men private selskapers mulighet for milliarderstatninger.

Denne modellen er udemokratisk! Den er i strid med Grunnloven, den vil overføre politisk makt til til overnasjonale domstoler. Det er mange skremmende eksempler der tvisteløsningsmekanismer brukes aktivt av multinasjonale selskaper for å vinne erstatningsaker anlagt mot nasjonalstater. Norge må aldri inngå noen avtale som gir multinasjonale selskap denne retten.

Vi må ta tilbake den nasjonale råderetten og den politiske styringen av nasjonalstaten Norge.

Med vennlig hilsen Asbjørg Myhre, Oslo 14. september 2015

Les mer på regjeringen.no

 

 



Seminar: Norges ansvar for flykningekrisen?

Tid: Fredag 05.02.2016 kl.13.
Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts hus, Blindern i Oslo.

Seminar om flyktningkrisen og situasjonen i Syria. Kan Norge og våre allierte pålegges å ha medvirket til å utløse denne krisen. Tre foredragsholdere med dyp innsikt skal ta oss med fra årsakene til krisen til situasjonen i dag:

Foredragsholderne er:
- OLA TUNANDER: forsker ved PRIO. Skal snakke om Libya – fra den militære intervensjonen i 2011 til situasjonen i dag.
- ROBERT MOOD: Generalløytnant, Forsvarets utsending til NATO-hovedkvarteret i Brussel og tidligere sjef for FNs observasjonsstyrken i Syria. Skal reflektere over sine egne erfaringer i Syria.
- CECILIE HELLESTVEIT: forsker ved ILPI og Midtøsten-ekspert. Skal fortsette med Syria og omfanget av flyktningkrisen.
Seminar om flyktningkrisen.

Arrangører er Machiavellisk Forum, Bevegelsen for Sosialisme og Fritt Norden.

Les mer på facebook.com

 

 



Nasjonalstaten - har den utspilt sin rolle?

Stikkord: Norsk EU-debatt, EØS, EU-landene, EUs utvikling.

Tid: Tirsdag 12.01.2016 kl.1730-2000.
Sted: Ark Eldorado, Torggt 9a, Oslo.

Oslo Nei til EU og Fritt Norden Norge samarbeider om en møteserie med hovedvekt på nasjonalt selvstyre eller globalisme. Hvordan griper EØS inn i vår hverdag?

Per Olaf Lundteigen.
Per Olaf Lundteigen.
Jan Erik Grindheim.
Jan Erik Grindheim.

Per Olaf Lundteigen stortingsrepresentant, Senterpartiet og Jan Erik Grindheim, leder i Europabevegelsen innledet til diskusjon.

Dette var første møte i denne serien.

Les mer hos neitileu.no

 

 


Svein Lanser 80 år.

Skrevet av admin 09.01.2016.   Oppdatert 09.01.2016.

Lanser80 år.
Svein Lanser, formann i Fritt Norden Norge.

Mandag 11. januar fyller han 80 år.

Svein ser seg ikke tilbake, – det er fremtiden som gjelder. Han ser hele tiden til dager som kommer.

Allikevel unner han seg en refleksjon om dette med høydepunkt. Det var kanskje litt spesielt da han i sommeren 2015 reiste til Vega i Nordland på tjuefemårs jubileumsfeiring for Fritt Norden Norge.

Groruddølen fra Romsås forteller til Akers Avis 08.01.2016, at Fritt Norden Norge er et motstykke til foreningen Norden, hvor uenigheten handler om nei til medlemsskap i EU.

Lanser vil være kjent for sitt sterke engasjement for folkestyre, for respekt for grunnloven, kloke ord om å sette tæring etter næring og yte etter evne i et fellesskap.

Bøker.
Han ser verdien av lesing; og ser fram til at han som nittiåring har pløyd seg gjennom seks tusen bøker. Som forlegger har han bidratt til mange av disse. Han feiret syttiårsdagen samtidig som han hadde utgitt 70 bøker.

Det siste tiåret har han ikke tall på, men det er stadig forfattere som ønsker å gi ut bøker. Som et lite forlag er det begrenset hva han kan ta på seg, og det er ikke alltid at markedet kan forsvare en utgivelse økonomisk. Likevel er det mange forfattere som ønsker å satse, – og ta resultatet som blir.

Yrke.
Svein mener det er viktig å ha et yrke som basis i livet. Selv kommer han fra en håndtverkstradisjon og for egen del valgte han å gå den grafiske vei. Det ble jobbing i avis, reklamebyrå, markedsføring, – og endelig eget firma innen satsproduksjon. Arbeidet med eget forlag kom etterhvert, og det har i tidens løp blitt en utrolig liste av oppdrag og engasjementer.

Frivilligheten.
Engasjementet innen frivillighet er betydelig. Med en bakgrunn fra krigens dager, tidlig tap av far, men rom for masse kjærlighet i oppvekstår, er det en mann med mye omsorg og kjærlighet. En betydelig del av hans frivillige innsats er kommet Groruddalen til gode. Fra Løren, via Fossum, kom han i syttiårene til en praktfull fireroms på toppen i en av Romsås-blokkene.
Der er det et fantastisk styre og ledelse, flotte naboer og stor frivillighet gjennom stort engasjement og masse frivillige mennesker.

Årvoll gård.
Fra sin tid på Løren gikk han markaturene gjennom Årvoll. Det gjorde at han ble kjent med gården og hadde gleden av å være med i den frivillige innsatsen som årvollfolket skapte ved å overta gården og stoppe planene om en bensinstasjon. Det var en folkereisning skapt av befolkningen, før bydelsutvalget kom inn og tok over. Det førte til engasjement rundt Søndagskafeen, Åpent forum, Folkeakademiet, venneforening, maleklubb, mv. I tillegg kom engasjementer i Civitan og på Romsås og ellers i Groruddalen og Oslo.

Svein Lanser har mottatt en rekke erkjentligheter for sin virksomhet, ikke minst knyttet til Årvoll gård og Bjerke bydel, bl.a. bydelens kulturpris. Akers Avis Groruddalens pris som hverdagshelt fikk han i 2010.

Om noen dager går turen videre til New York for en fire dagers studietur på seminar.

GRATULERER!

Les mer på vevsiden hos Folkeakademiet Grorud-Romsås.

 

 

Vega-øyene
Skrevet av Asbjørg Myhre, 26.01.2015.  

Erfugl.

Ærfugltradisjonen

En unik tradisjon med ærfugldrift som har vedvart i området i mer enn tusen år. Et menneskeskapt landskap som er et vitnesbyrd om mennesker som har utviklet særegne og enkle levemåter i et ekstremt værhardt område sør for polarsirkelen.

 

Vega kommune ligger i Nordland fylke og består av mer enn 6500 øyer, holmer og skjær med et mangfoldig og spesielt kulturlandskap.

 

Verdensarv.

I 2004 fikk dette øyriket status som verdensarvområde.

Begrunnelsen fra UNESCOs verdensarvkomié:

– Det lange og sammenhengende samspillet mellom menneskene og landskapet som gjenspeiler en bemerkelsesverdig kontinuitet i kulturen.

– Den nøkkelrollen kvinnene spilte i ærfugldriften og den påfølgende produksjonen av et høykostprodukt som ble en del av den hanseatiske handelen. Ærfugldriften har vært en næringsvei drevet av kvinner og innskrivingen på verdensarvlisten er også å regne som en hyllest til deres innsats. Menneskenes, og spesielt kvinnenes, samspill med naturen er med andre ord det viktigste argumentet for at Vegaøyan nå er hedret med en plass på UNESCOs liste over verdens kulturarv.


 

 

 


Arven fra Nordisk Folkeriksdag på Vega 1990.

Skrevet av Asbjørg Myhre 16.02.2014.
Oppdatert 09.01.2016.

Nordiske flagg.
25-årsjubileum Nordisk Folkeriksdag.

I 2015 har Nordisk Folkeriksdag 25-årsjubileum. Den første Nordisk Folkeriksdags-samlingen var på Vega, ei øy og en øykommune på Helgeland i Nordland fylke. Vega består av 6500 øyer, holmer og skjær, rundt regnet, og står på UNESCOs liste over verdensarven.

Jeg deltok på denne aller første Nordisk Folkeriksdag sammen med representanter for et bredt spekter av organisasjoner fra de nordiske landene. Det som kjennetegnet disse historiske dagene var en veldig energi og entusiasme om samarbeid mellom frie og nasjonale stater i Norden. Og at vi i Norden kunne danne en motvekt mot det som den gang het EF.

Historisk samarbeid på Nordkalotten, handel, urfolk, tradisjoner, folkeliv, natur, alt som er med på å gi folkene som bor i de nordiske statene og selvstyreområdene en felles referanseramme, ble diskutert. Vi hadde store vyer.

I Norge sto kampen mot medlemskap i EF sterkt, som i nabolandene. Noe av det vi la mest vekt på i diskusjonene på Vega var de nordiske frihetstradisjonene, og at kampen for frihet og selvstendighet kjennetegner folk og folkegrupper på hele jorden.

I uttalelsen fra Vega heter det: Overalt på vår jord står folkegrupper samlet i kampen for selvstendighet, mot undertrykkelse. Kravet om å være med å forme sin egen framtid har blitt universell. EF bygger opp en byråkratisk superstat som er i utakt med en global politisk bevegelse på grasrotnivå.

Bak uttalelsen står en redaksjonskomite med representanter fra de nordiske landene: Dag Seierstad, Bente Åsjord, Bjørg Njå, Eva Nordland, Christian Bundgård og Christer Skånberg.

Uttalelsen gjenspeiler den tiden den ble skrevet, og mye i Norden har endret seg etter 1990. Norge har avvist medlemskap i EF/EU to ganger. Først i folkeavstemming mot EEC/EF i 1972, og i ny folkeavstemming mot EU i 1994. Tidligere samme år hadde både Finland og Sverige sagt ja til EU. Danmark ble medlem i 1973. Island har, sammen med Norge, valgt å stå utenfor.

I 1990 var prosessen mot stadig større integrasjon i EF i gang. For å få dette til måtte medlemslandene være villig til å avstå suverenitet. Tankene om stadig tettere samarbeid og overnasjonal styring ledet til Maastricht-traktaten som ble undertegnet i 1992, og EF endret navn til EU, Europeisk Union, i 1993. Det viktigste ved denne traktaten var å sikre rettighetene til de fire friheter: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri flyt av kapital la grunnlaget for den felles europeiske myntenheten euro.

Vi som var på Vega sto for det motsatte syn. Vi ønsket nasjonal suverenitet, med idéen om at hvert folk har rett til å styre seg selv. Den norske Grunnloven av 1814 forankret staten i idéen om folkesuverenitet. Det innebærer nærhet og medvirkning til politiske avgjørelser og selvråderett over naturressursene.

Nordisk Folkeriksdags idégrunnlag (Sammendrag av Vega-uttalelsen).
EFs fire friheter har som mål å minimalisere kostnader ved produksjon, bl.a. ved å flytte produksjonen dit arbeidskraft er billigst. Dette fører til økonomisk ufrihet for vanlige mennesker. De blir tvunget til å flytte dit lønningene er lavest og der de sosiale rettighetene og arbeidsmiljøet er dårligst. Klasseskillene øker både i tredje verden og i Europa. Dette betyr større fattigdom og undertrykkelse.

EF fører til kapitalkonsentrasjon og store enheter på bekostning av små og perifere enheter. EF svikter miljøhensynet hver gang det kommer i veien de fire frihetene. Resultatet er at EF fører oss mot en økologisk katastrofe.

EF ønsker en effektivisering av beslutningsmyndighet gjennom sentralisering. Dette stenger for folkelig innsyn i beslutningene og skaper avmakt.

Vi må ikke tåle at de svake glemmes, at utkantregioner og lokalsamfunn isoleres. Da vil de sterkeste vinne fram og svakhet møtes med forakt. Et menneskelig samfunn betyr at vi tar vare på hverandre. Å ta vare på betyr at alle får være med å gi sitt bidrag til det felles beste. Det skaper tillit.

Kvinnelige verdier og evne til helhetssyn bør være ledende. Verdien av omsorg og vern av miljø og mennesker vil svekkes i våre nordiske samfunn hvis produksjon, produktivitet og konkurranse blir den rådende idé. Norden må opprettholde den offentlige universelle modellen for velferd med likeverdige rettigheter for alle og en solidarisk fordeling av kostnadene via skattesystemet. Vi må ikke bygge på en privat forsikringsmodell.

I eksisterende lokalsamfunn og kulturer finnes det verdifull eldre kunnskap om en langsiktig holdbar forvaltning av ressursene. Denne kunnskap kan vi utnytte i ny form. Nordens lokalsamfunn og økokommuner har allerede begynt sitt utviklingsarbeid. Lokalsamfunnene er mindre sårbare. De er også ressursbevarende og oversiktlige, og ved lokalt folkestyre er de demokratisk kontrollerbare. Lokalsamfunnet er ikke så lett å manipulere.

Norden bør arbeide for en ny utviklingsmodell på alle nivåer, som bygger på nettverk, helhet og tilgang til egne ressurser. Det er behov for et nordisk samarbeid og et regionalt samarbeid mellom land som ligger innom samme geografisk område. Det er behov for et samarbeid med hele Europa og det er behov for samarbeid mellom de enkelte land rundt om i verden.

Norden er en viktig del av den globale helheten. Vi trenger derfor et handlekraftig felles nordisk organ, et Alternativt Nordisk Råd, som kan markere vår vilje til selvstendige veier mot en framtid som tar vare på naturen og våre måter å organisere samfunnet på. Vi vil ha en utvikling som bygger på våre vurderinger og tradisjoner: respekt for likhet, medbestemmelse og solidaritet, som innebærer alle jordens folk.

25 år etter. Holder uttalelsen for dagens politiske utfordringer?
Svaret er et ubetinget ja. Vi feirer i år 200-årsjubileum for den norske Grunnloven, og den nasjonale arven som bygger på idéene i Grunnloven der §1 begynner med å slå fast:
«Kongeriget Norge er et frit, selvstendigt, udeleligt og uavhændeligt Rige.»
§2 sier at «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retstat og Menneskerettigheterne.»

Vi vant som nevnt to folkeavstemminger mot medlemskap i EU. Men Arbeiderpartiet, med Gro Harlem Brundtland i spissen, slo seg ikke til ro med et folkeflertall som gikk i mot hennes iherdige kamp for medlemsskap. Parallelt med diskusjonen om ny avstemming arbeidet hun målrettet med andre former for tilknytning til EF. I mars 1989 møttes statsministrene i de seks daværende EFTA-landene (Norge, Sverige, Finland, Island, Østerrike og Sveits) i Oslo, og vedtok at de ville ha en avtale med EF som kunne gi «en størst mulig realisering av fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer». [Oslo-erklæringen av 15. mars 1989.]

Dag Seierstad skriver i Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag: – Denne Oslo-erklæringen var et politisk kupp. Det hadde ikke vært noen offentlig debatt om å forplikte Norge på en slik måte. Innholdet i erklæringen var heller ikke klarert med Stortinget. Gro Harlem Brundtland var statsminister i Norge på den tiden. Det var et kupp også fordi «fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer» er kjernen i det EF som flertallet av de norske velgerne avviste ved folkeavstemningen i 1972.

Forhandlingsresultatet for EØS-avtalen forelå i mars 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. Det innebar at Norge skulle bli del av EUs indre marked for de fire friheter. Nei til EU krevde at EØS-avtalen måtte legges ut til folkeavstemning, men nådde ikke fram med det kravet. Gro Harlem Brundtland la sterke føringer på debatten. Hennes strategi var innlemmelse i EØS uten offentlig støy.

Den var fra starten en avtale mellom EU og seks EFTA-land. Tre av dem, Sverige, Finland og Østerrike ble etter folkeavstemminger medlem av EU fra 1. januar 1995. Sveits nektet ved en folkeavstemming å godta EØS-avtalen. Siden1994 har EFTA-sida i EØS bestått av Norge, Island og Liechtenstein. Denne avtalen har i 2014 virket i 20 år. Vi i Norge er altså med i EU via EØS-avtalen. En tredel av Norges gjeldende lovgivning i 2013 er vedtatt i Brüssel, det vil si av EU-politikerne.

EØS-avtalen truer demokratiet.
Vår spesielle tilknytning til EU er en av de største truslene mot norsk demokrati i dag. Og mot de idéene som nasjonalstaten Norge hviler på: folkesuverenitet og selvråderett. Nå er det globalismen som er den rådende idé i vår vestlige verden. Vi ser at nasjonalstatene svekkes til fordel for et overnasjonalt og udemokratisk system.

Folkene i Norden har utviklet en demokratisk styringsmodell med en forholdsvis lik lønnsutvikling gjennom trepartssamarbeid og et offentlig velferdssystem gjennom skattesystemet. Denne styringsmodellen ønsker ikke folk i Norden å miste. Alternativet til globalisme er samarbeid mellom likeverdige nasjonale stater.

Vektleggingen av nasjonalstater, med små lokalsamfunn som grunnleggende demokratiske enheter, blir stadig viktigere. Dette er utviklingstrekk vi finner overalt på kloden, men som globalister, eller med andre ord: nyliberalister i globalisert utgave, med alle midler forsøker å undertrykke.

 

 

 

 

 

 
© 2016 Fritt Norden Norge. Org. nr.: 987 735 392.

validator.w3.org    jigsaw.w3.org     validator.w3.org