FAGROS


Stovner bydel

Stovner består av seks delbydeler; Vestli, Fossum, Rommen, Haugenstua, Høybråten og Rommen.

Stovner senter.
Stovner senter.
Stovner senter.    [Foto Nils Martin Aslaksen]    Se bilde av gamle Stovner senter.   
Stovner senter.
Stovner politistasjon.    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovner senter.
Fossum kirke med frittstående klokketårn.    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovnertårnet.
Stovnertårnet er inspirert av fuglens flukt oppe i luften.    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovnertårnet.
Det femten meter høye Stovnertårnet er bygd i limtre.    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovner senter.
Høyden er 215 moh. Pris 25 mkr..    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovner senter.
Avsatsene er inspirert av fuglereder.    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovner senter.
Gangbanen er 265 m.    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovner senter.
Stovnertårnet ligger like ved Stovner senter i skogbrynet av Liaskogen.    [Foto Nils Martin Aslaksen]

Oldtidsveien over Gjelleråsen er en gammel norrøn ridevei som passerer forbi Stovnertårnet. Den er også kalt Tjodgata, Pilegrimsleden og Den Trondhjemske kongevei.

Langs veien ligger gravrøyser fra eldre jernalder.

På toppen av Gjelleråsen er en varde som var en del av et større varslingssystem som strakk seg over hele Norge. De nærmeste bøndene skiftet på å ha signalvakt.

Langs Oldtidsveien var det skysstasjoner (gjestgiverier) som solgte fornødenheter og skyss til de reisende. Kongen og hans følge hadde rett til fri skyss. Etterhvert ble friskyssen utvidet til prester, futer og offiserer.

Pilegrimsleden til Nidaros gikk fra middelalderbyen, over Galgeberg, langs dagens Strømsvei, over Furuset til Stovner og over Gjelleråsen.

Skålgropene på Fossumberget stammer trolig fra bronsealder, jernalder eller norrøn tid.

Stovner senter.
Like nedenfor Stovnertårnet ligger Stovner Ridesenter Øvre Fossum Gård.    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovner senter.
Øvre Fossum gård..    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Stovner senter.
Tokerudbekken, Fossumbekken, Lorta og Sildrebekken er den samme bekken som skifter navn på sin ferd gjennom bygda. Bekker fikk gjerne navn etter de eiendommene som de rant forbi.    [Foto Nils Martin Aslaksen]

 

Historikk:

-Fvt.  10k  8k  5k  3k  2k  1k  500   400  300 
+Evt. 0  100  200  300  400  500  600  700  800  900  1k  1100  1200  1300  1400  1500  1600  1700  1800 
1900  1910  1920  1930  1940  1947  1950  1960  1970  1980  1990  2k  2010

9700 fvt. Etter at isen hadde smeltet lå Oslo 220 m lavere enn i dag. Det ble avsatt store mengder leire på havbunnen.

Etter at vekten av isen ble borte steg landet med 10 cm/år.

8000 fvt. Havoverflaten lå ved Bryn, seksti meter høyere enn nå. Akersdalen var en fjordarm.

7000 fvt. Gjelleråsen, Grorud, Nordtvedt og Bredtvedt var tørrlagt. Trolig var det en innsjø bak Alfaset-morenen.

6300 fvt. Et stort leirras, utløst fra Vestli, Tokerud og Sannerud, fylte dalen helt ned til fjorden ved Alfaset og Bryn.

5000 fvt. De første menneskene med kjennskap til jordbruk kom til Stovner.

3000 fvt. Oldtidsveien var hovedled mellom Romerike og Oslofjorden. Funksjonen var å knytte gårder og grender sammen. Det var relativt lite gjennomgangstrafikk.

Før 1000 fvt. Gravrøyser av stein ble borte. Likbrenning ble mer vanlig.

500 fvt. Eldre jernalder startet. Jern overtok som redskapsmateriale istedet for bronse og stein. Landbruk ble lettere.

1 fvt. er år null i astronomisk forstand fordi år 0 ble hoppet over, (fordi tallet null ikke fantes på den tiden).

500-tallet. Øvre Fossum gård ble bosatt. Oldtidsveien mellom Oslo og Trondheim gikk forbi gårdstunet.

800. I vikingtiden var det 80 gårder i Oslo.

900-tallet. Håkon den gode innførte vardesystemet.

1022. Slaget på Hellerudsletta ved Nitelva. Olav Haraldson (som senere ble hellig) nedkjempet Raumernes bondehær. Raumerne (romerikingene) var gjenstridige skattebetalere som ikke ville ta imot kristendomen.

1050. Jernalderen sluttet. Skålgropene stammer trolig fra jernalderen. Oldtidsveien fikk økt betydning i landsmessig sammenheng for å bli kvitt småkonger og samle landet til ett rike, samt ift. valfart til kristendommen i Nidaros. På denne tiden kaltes veien for Tjod-vei (som betyr folke, riks eller allfarvei).

1050. Middelalderen begynte.

1197. Nikolas Arnesson (biskop i Oslo) var leder for baglerne (kirkepartiet). Baglerne med dansk støtte hersket i hele Østlandsområdet. Kong Sverre regjerte i Bergen. Striden handlet bla. om hvem som skulle være kirkens overhode.

1197. Kong Sverre og birkebeinene seilte fra Bergen til Oslo.

25.07.1197. Slaget om Oslo. Nikolas Arnesson (biskop i Oslo) og baglerne flyktet gjennom Stovner fra kong Sverre og birkebeinerne til Trondheim og røvet Sverresborg, brente hus og kastet en død birkebeiner i en brønn. Pilegrimsreiser ble gjort for å få tilgivelse for synder eller for helbredelse for sykdommer og lidelser.

1222. Ribbungene under ledelse av Sigurd Ribbung hadde kontroll det indre østlandsområdet.

1227. Kong Håkon IV Håkonsson og hans menn dro 35 vikingskip opp Alnaelva til Furuset og over land forbi Høybråten og Stovner til Nitelva og til Øyern hvor de møtte tretten andre skip som var dratt opp forbi Sarpsfossen. Videre seilte skipene opp Glomma og Vorma til Mjøsa. Ved Gjøvik flyktet Ribbungene og kongen tok skip og hærfang uten sverdslag. Ribbungene flyktet nordover og til Østerdalen.

16.05.1227. Slaget ved Vinger i Kongsvinger ble avgjørende for utfallet av borgerkrigen. Ribbungene flyktet østover.

1274. Kong Magnus Lagabøtes landslov.

1300. Gårdene Bonkall, Stovner og Rommen var vel etablert.

1349. Det var to tusen innbyggere i Oslo.

1350. Svartedauen reduserte folketallet til fem hundre.

1500. Oppgangssaga (vanndrevet sag) kom i bruk for produksjon av skurlast (uhøvlede planker).

1600-tallet. Oldtidsveien gikk fra Tjodvei til Kongevei (ridevei).
Kongeveiene skulle ha en viss standard; en rytter med et spyd på tvers skulle kunne ri uhindret. Varetransport foregikk for det meste om vinteren over islagte vann og myrer.

1602. Christian IV reviderte Lagabøtes landslov.

1648. Skysslov. Bøndene kunne ta betalt.

1685. Øvre Fossum gård var en av de største i området med flere husmannsplasser under seg. 1700-tallet. Lahaugmoen militærleir ble etablert.

1700. Den store nordiske krig mellom Sverige og en stor koalisjon av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt Preussen og Hannover.

08.03.1716. Det første Norgesfelttoget. 3000 svenske soldater ledet av Karl XII krysset grensen ved Östervallskog i Värmland. I tillegg angrep 4000 mann forbi Halden.

09.03.1716. Trefningen i Høland varslet resten av det norske forsvaret. Snøvær forsinket svenskene og ødela overraskelsesmomentet.

15.03.1716. Karl XII angrep Oslo via Gjelleråsen, men trakk seg tilbake ved Gjelleråsen skanse.

Svenskene returnerte over Øyeren mot Moss, før de angrep nordover og beleiret Akershus festning med en styrke på nær 8000 mann.

08.07.1716. Peter Wessel Tordenskjold ødela den svenske forsyningsflåten i Dynekilen. Svenskene måtte heve beleiringen og trekke seg tilbake.

1700-tallet. En mangfoldig steinhoggervirksomhet oppsto langs Trondheimsveien fra Stovner til årvoll. Transportbehovet økte. Bergverk for utvinning av malm krevde trekull og transport av produkter. Militæret trengte for flytting av tunge kanoner. Handelsflåten vokste. Kongeveiene ble bygd ut til kjøreveier.

05.08.1748. Stovner gjestegård fikk bevilling som skysstasjon og gjestgiveri.

1762. Den Trondhjemske kongevei over Gjelleråsen ble påbegynt. Dette var en kjørevei som fulgte en nordvestligere trase omtrent der dagens Trondheimsvei går. 1770. Kjøreveien var ferdig.

1798. Den gamle kongeveien ble nedlagt som offentlig vei. Stovner ble overflødig som skysstasjon. Lahaug gård ble skysstasjon og gjestgiveri.

1814. Eidsvolls-representantene reiste langs kongeveien forbi Stovner.

1816. Friskyss-ordningen ble avskaffet. Offentlige tjenestemenn fikk skyssgodtgjørelse, dekket av staten.

1853. Det gikk sytti tusen hestelass mellom Eidsvoll og Christiania. Den Trondhjemske kongevei var for smal, bratt og for dårlig fundamentert.

01.09.1854. Jernbanen mellom Christiania og Eidsvoll åpnet.

1865. Stovner var ei bygd med 250 innbyggere.

1865. Nils og Maren Dorthea bodde på Fossumberget med fem barn. Familien hadde ei ku og livnærte seg av jordbruk og arbeid.

1872. Den nye Trondhjemsvei (Riksvei 50) ble ferdig.

1900. De første bilene kom til Romerike, men hestene dominerte i mange tiår framover. Veiene ble bygget for større akseltrykk.

Rundt 1900. Høybråten og østlige Stovner ble utparsellert til boligtomter. Høybråten vokste til å bli bygdas sentrum, med skole, kino, kirke, forsamlingslokaler og butikker. De øvrige arealene var fortsatt jordbruksarealer.

1911. Forfatteren Johan Falkberget var bosatt på Stovner.

1935. Det bodde 983 mennesker på Stovner.

1940. Liastua ble bygd.

09.04.1940. Stovnerbeboere ble vekket av tysk flyangrep mot Kjeller flyplass.

18.11.1943. Flyalarm da 102 amerikanske B-24 bombefly fløy over Stovner for å bombe Kjeller flyplass. Ni fly ble skutt ned på tilbaketuren.

1950-tallet. Hestetransporter var vanlig på Trondheimsveien.

1960. Bilrasjoneringen opphørte. Bilismens tidsalder begynte.

1964. Gårdsdriften på Øvre Fossum gård opphørte og gården ble overtatt av Oslo kommune.

1965. Oslo kommune vedtok ytterligere utbygging.

1970. Stovner fikk egen skole.

20.10.1971. Stovner fikk egen telefonsentral.

1972. Høybråten ble skilt fra Stovner og ble en del av Furuset bydel.

13.02.1974. Lysløypa på grensen mellom Oslo og Akershus ble åpnet.

18.08.1974. Stovner T-banestasjon på linje 5 åpnet.

12.11.1975. Stovner senter åpnet.   Lenk: stovnersenter.no

21.12.1975. Vestli T-banestasjon åpnet.

12.09.1976. Fossum kirke ble innviet.

1976. Deichmanske bibliotek, Stovner filial åpnet i andre etasje på Stovner senter.

1979. Deichmanske bibliotek Stovner filial flyttet til en bortgjemt parkeringskjeller vegg i vegg med Stovnersenteret.

1980. Tangerud ble en del av Stovner bydel.

1988. Stigenga og Haugenstua innlemmet i Stovner bydel.

1991. Stovner politistasjon flyttet inn i nytt bygg.

Etter 1993. Nedre Fossum ble kjøpt av Oslo kommune.

1994. Motorveien var ferdig.

13.11.1997. 200 m² av taket i Stovner senter falt sammen.

01.11.1999. Kulturhuset Øvre Fossum Gård åpnet.

2001. Pilegrimsleden fra Gamlebyen til Gjelleråsen ble merket.

2002. Lahaugmoen ble lagt ned. Sanitetsregimentet flyttet til Sessvollmoen.

2004. Høybråten ble igjen en del av Stovner bydel.

23.09.2013. Stovner T-banestasjon ble oppusset til full metrostandard.

12.10.2017. Stovnertårnet ble åpnet. Lenk: stovnertårnet.no 

Det ferske tårnet er en del av Groruddalsatsingen og Oslo kommune og statens innsats «for å skape varige forbedringer av utvalgte tjenester og nærmiljøer i Groruddalen». Det mest interessante med slike saker er at de belyser offentlig ressursbruk, og står i skarp kontrast til den evige klagesangen om at politikerne har for lite penger å rutte med. De offentlige utgiftene økte med 4,2% i 2017. Da har man råd til noen tårn her og der.    Les mer i nettavisen.no

12.01.2018. Nye Deichman Stovner bibliotek åpnet i tredje plan inne i Stovner senter. Les mer om Nye Stovner Deichman bibliotek på grorud.folkeakademiet.no.

 

Stovner senter.
Skulptur «Mennesker».    [Foto Nils Martin Aslaksen]

 

Adkomst: Tbane linje 5 (Vestli) til Stovner.  ruter.no
Kart:  openstreetmap.org

Se også:  Folkeakademiet Grorud-Stovner.