FAGRST

18.11.2018. Nils Martin Aslaksen.


22.11.2018. Spanskesyken 100 år

Professor og spesialist i influensapandemier, Svenn-Erik Mamelund holder foredrag.

Tema: «Spanskesyken 100 år – Demografiske og sosiale konsekvenser av verdens hittil verste influensapandemi.»

Tid: Torsdag 22. november kl. 19.

Sted: Stovner Deichmanske Bibliotek, Stovner senter.

Spanskesyken i 1918 var en pandemi (verdensomspennende influensaepidemi) hvor nesten halvparten av jordens befolkning ble syke.

Svenn-Erik Mamelund er Cand. Polit. fra 1998 i samfunnsgeografi og Dr. Polit. i Demografi fra 2004. Han har i over 20 år studert epidemiske sykdommers demografi med særlig fokus på influensapandemien Spanskesyken i 1918.

Mamelund er også kjent bla. fra programmet «Museum» på NRK P2.

Før 1880. Forløperen til spanskesykeviruset var et vanlig menneskelig sesong influensavirus. De som var barn da ble derfor mer motstandsdyktige.

Etter 1880, hadde den sirkulerende sesonginfluensaen andre immunologiske egenskaper. Derfor var immunsystemene til dem som var i denne aldersgruppen dårligere i stand til forsvar.
Vanlige influensaer rammer vanligvis gamle mennesker hardest, men spanskesyken rammet i større grad yngre.

1908. Spanskesykeviruset ble utviklet av en krysning mellom fugleinfluensavirus og et vanlig menneskelig influensavirus. Opprinnelsen var trolig i indre deler av Asia.

Etterhvert spredte den seg til østover til Kina og Japan, og derfra med sjøfarere over Stillehavet til Amerika.

April 1917. USA erklærte krig mot Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia.

1918. Verdens befolkning var 1,8 milliarder.

05.03.1918. En epidemi startet blant rekrutter i øvelsesleiren Funston i Kansas, USA.
Noen uker etter ble en halv million soldater sendt med skip over Atlanterhavet til vestfronten.

I begynnelsen av april 1918. Spanskesyken kom til Europa med amerikanske soldater til Frankrikes hovedanløp for allierte soldater, havnebyene Brest og Bordeaux.
Tilstanden på slagmarken og kaserner ga grobunn for oppvekst og spredning av viruset.

Influensaen spredte seg med dråpesmitte mellom mennesker, med en inkubasjonstid på to dager og varighet på opptil en uke.
Et host kunne spre en halv million viruspartikler.
Symptomene var høy feber, hoste, smerter i øyne, øre og rygg, ømhet i hode og svelg, belegg på tungen, sykdomsfølelse, neseblødning og svimmelhet.

Mai 1918. Influensaen sprede seg til Spania.

Spania var nøytral under 1vk.
Da den spanske kongen Alfons XIII ble smittet hadde ikke landet samme behov som de krigførende landene for pressesensur.
Derav navnet fordi den først ble publisert i spanske aviser.

1918 Norge hadde en befolkning på litt over 2½ millioner.
Helsevesenet hadde ikke forutsetninger for å ta imot en epidemi av spanskesykens omfang. Det fantes ingen vaksine eller effektiv behandling.

Sommeren 1918. Sommerepidemien.
15.06.1918. I Norge oppsto de første sykdomstilfellene i Kristiania.
I begynnelsen av juli 1918 kom epidemien til Bergen med Bergensbanen.
Til Trondheim kom smitten med Dovrebanen.
Kystseilere spredte smitten til Stavanger.
Hurtigruta tok smitten til Nord-Norge.
Byer langs kysten og trafikkerte befolkningstette steder i innlandet ble hardest rammet.
Høsten 1918. Høstepidemien.
Fra september 1918 og ut året kom et nytt dødligere angrep.

Vinteren 1919. Vinterepidemien avløste høstepidemien og varte utover våren 1919.
Her spredte viruset seg uten noe bestemt mønster.

De fleste døde av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.

I Norge ble noe over en million smittet, og over tretten tusen døde.
Samer ble hardere rammet pga. mindre immunitet. Byer ble hardere rammet pga. høyere smittepress, trangbodde hus, dårlig ventilasjon og sanitærforhold. På Svalbard døde 11 personer.

På verdensbasis døde trolig over 50 millioner.

1919. Det ble født 59 500 barn i Norge. Foreldreløse barn ble et stort problem. Forventet levealder sank med over sju år, fra 56,1 år for menn og 59,4 år for kvinner, til 48,5 år for menn og 52,0 år for kvinner.

1957. Asia-syken.

1968. Hongkong-syken.

1977. Russerinfluensaen.

1930-årene. Man ble klar over at influensa var forårsaket av virus og ikke av bakterier.

1932. Influensavirus type A ble isolert.

1996. En internasjonal forskergruppe fikk tillatelse til å åpne gravene til sju menn som døde av spanskesyken på Svalbard.

Oktober 2005 Det ble klart at spanskesyken var fugleinfluensa som smittet direkte mellom mennesker.

2006. Viruset ble rekonstruert fra frosne lik gravlagt i permafrost i Alaska.

Pandemien skyldtes influensavirus av type A og subtype H1N1.

Spanskesyken.
Edvard Munch. Selvportrett i spanskesyken.    [Foto: Nasjonalmuseet]

Alle velkommen! Gratis!

Lenker:  deichman.no   facebook.com   stovnersenter.no

Adkomst: Tbane linje 5 (Vestli) til Stovner.  ruter.no
Kart:  openstreetmap.org

Arrangør er  Folkeakademiet Grorud-Romsås-Stovner
i samarbeid med Stovnerbiblioteket.

 

 


17.11.2018. Forsvaret – for fred eller krig?

Husfilosofen Bjørn Brahman innleder om tema «Forsvaret – for fred eller krig?»

Tid: Lørdag 17. november kl. 13.

Sted: Romsås Frivilligsentral, Romsås Senter, 2. etg.

Bjørn Brahman.
Bjørn Brahman.    [Foto Nils Martin Aslaksen]

Gratis adgang – Alle velkommen.

Romsås frivilligsentral er inne i Romsås senter, i 2. etasje vis a vis T-baneheisen.
(Parkeringsplass utenfor Kiwi-butikken i den andre enden av bygget.)

Adkomst: Tbane linje 5 (Vestli) til Romsås, (og ta heisen til 2etg).  ruter.no
Kart:  openstreetmap.org
Arrangør var  Folkeakademiet Grorud-Romsås-Stovner.


27.10.2018. Debatt Om FN-dagen.

Undertittel: Hva skal man egentlig mene om FN?

Sted: Romsås Frivilligsentral, Romsås Senter, 2. etg.
Tid: Lørdag 27 oktober 2018, kl. 13.

Innledning ved Bjørn Brahman.

Bjørn Brahman.
Bjørn Brahman.    [Foto Nils Martin Aslaksen]

6200 fvt. Storegga-raset var et undersjøisk leirskred utenfor Møre og Romsdal. En skredmasse på over 5000 km³ med bredde over 40 mil på et vanndyp fra 300 til over tre tusen meter raste ut i en lengde på 80 mil.
Dette skapte en svær tsunami med bølgehøyde på over 15 meter langs norskekysten og i Nord-Atlanteren. Inne i fjordene kan bølgehøyden ha vært over førti meter. I Lyngen i Troms var bølgen over fem meter høy.
Steinaldermenneskene som holdt til langs kysten fikk sannsynligvis boplasser rasert, redskaper og båter ble skylt på sjøen og mange druknet.

536. «Fimbulvinteren» startet trolig med to vulkanutbrudd.
Med noen års mellomrom ble enorme mengder fint støv sendt høyt opp i atmosfæren.
Sola ble borte. Det ble kalde og snørike vintre og ingen sommer.
Dette ble etterfulgt av Justinian-pesten i 541..
Trolig døde halvparten av menneskene i Norge og Sverige.
Fimbulvinteren var en av mange naturkatastrofer som skapte det norske samfunnet og som skapte oss som fremdeles lever her.

1345. Raset i Gauldalen i Sør-Trøndelag er norgeshistoriens største naturkatastrofe. Et jordskred stengte dalen slik at det bygde seg opp en kjempedemning som sprakk. Jord- og vannmasser slukte 48 gårder og 500 mennesker.

1349. Svartedauen var en byllepest som kom til Norge med bakterier på lopper i pelsen på svarte rotter som spredte seg til mennesker.
Svartedauen kom i flere runder og sluttet ikke før rundt 1700.

30.11.1718. Den skandinaviske tjueårskrigen ble avsluttet etter at svenskekongen Karl XII ble skutt ved Fredriksten festning i Halden.

12.11.1720. Tordenskjold døde under uklare omstendigheter i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland.

08.06.1783. Laki-utbruddet på Island.
En 25 km lang sprekk med ca. 130 krateråpninger åpnet seg i voldsomme eksplosjoner.
Utbruddene utvidet seg og fortsatte til februar 1784.
Et sjeldent kraftig høytrykk over Island skapte sørøstlige vinder som sendte enorme giftskyer av bl.a. hydrogenfluorid og SO2 i retning Storbritannia og Nord-Europa, men lite mot Norge. Solen var bare å skimte som et blekt spøkelse på himmelen.
En god sommer med lite nedbør i Europa gjorde katastrofen større.
Svoveldioksid dannet sur nedbør som ødela vegetasjon og avlinger i hele Europa.
Synkende temperaturer førte til feilslåtte avlinger i hele Europa.
På Island døde over halvparten av kveget pga. fluorforurenset gress.
Feilslåtte avlinger som følge av sur nedbør førte til hungersnød hvor ti tusen døde, en fjerdedel av Islands befolkning.
Vinteren ble en av de kaldeste i Europas historie. Donau frøys til is. Paris gikk tom for fyringsved. I Italia ble sitronavlingene ødelagt.

1788. Den russisk-svenske krig. Svenskene angrep Russland som var opptatt med å krige i Tyrkia.
24.09.1788. Tyttebærkrigen. Danmark-Norge angrep Sverige som følge av at de var alliert med Russland. Norske tropper rykket inn i Bohuslän. Krigen foregikk ved at soldatene livnærte seg på skogsbær. Veldig få døde i trefninger, men over tusen norske soldater døde av sykdom som følge av høstregn, dårlige klær, dårlig utstyr og sanitærforhold. Engelskmennene var ikke interessert i at Russland vokste seg store og truet med å angripe Norge. Nordmennene trakk seg tilbake før året var omme.

1789. Den franske revolusjon. Erklæringen om «menneskelige og borgerlige rettigheter» ble etterhvert uttrykt i slagordet «frihet, likhet, brorskap».

20.07.1789. Storofsen i Gudbrandsdalen er den største flommen på Østlandet i nyere tid. Det var i hovedsak en regnflom. En kald vinter med mye tele i jorda, samt sen snøsmelting bidro. Jordskred tok over tre tusen hus, samt husdyr, broer og veier. Vannstanden i Mjøsa var 9 m over normalt. Øyeren 13 m. Nedre del av Glomma 17 m.

1812. Napoleon gikk mot Moskva. De fleste døde av sykdommer. Det var mangel på hygiene.

Oktober 1814. Napoleonskrigene tok slutt. Wienerkongressen i Østerrike var en europeisk kongress sammenkalt av seierherrene etter Napoleonskrigene.

1870. Den fransk-tyske krig.

1899. Haag-konferansene. Regler for krigføring.

1914. Første verdenskrig. Reglene for krigføring i Haagkonferansene ble overholdt. Likevel døde over 37 millioner.

25.01.1919. Folkeforbundet ble stiftet av seierherrene etter første verdenskrig.
Folkeforbundet sto maktesløst overfor diktaturstatenes stadig mer aggressive politikk.

24.10.1945. FN ble stiftet i San Francisco.

1962. Cubakrisen.

1988. IPCC (FNs klimapanel) ble dannet.

Juni 1995. Lilleofsen var en ekstremflom som rammet Østlandet. Årsaken var snøsmelting som følge av varme og regn. Tretten fikk størst skader da Moksa fant nytt leie. Mjøsa steg til åtte meter over normalt. 1833 gårdsbruk ble skadet.

Klimaulykker har gått igjen gjennom hele historien.


Gratis adgang – Alle velkommen.

Arrangør var  Folkeakademiet Grorud-Romsås-Stovner.

 

 


20.10.2018. Om Linus Pauling

Foredrag av ernæringspedagog Alf-Magne Laugsand på Stovner bibliotek,
kl. 14 lørdag 20 oktober 2018.

Alf-Magne Laugsand.
Alf Laugsand foran Stovnertårnet.    [Foto Nils Martin Aslaksen]
Linus Pauling.
Linus Pauling var en kvantekjemiker og biokjemiker som la grunnlaget for ortomolekylær medisin.

28.02.1901. Født i Portland i Oregon, USA.

1951. Han kom fram til en modell for helixen i DNA-molekylet, men den inneholdt feil.

1952. Pauling ble fratatt passet sitt for aktivisme for nedrustning.

1953. Watson&Crick fant den riktige modellen for helixen i DNA-molekylet.

1954. Pauling fikk nobelprisen kjemi.

1962. Pauling fikk fredsprisen for sin kamp mot kjernefysiske prøvesprengninger over bakken.

1973. Pauling grunnla Institutt for ortomolekylær medisin.

Orto betyr rett. Ortomolekylær betyr da rett molekyl.
Hvis man gir en organisme de molekylene den skal ha i riktig mengde og i balanse og fjerner molekylene den ikke skal ha slik som f.eks. tungmetaller, gifter eller tilsetningstoffer; da har man en sunn organisme enten det er en amøbe, mus eller et menneske.
Stort sett produserer kroppen det den trenger når den trenger det.

I ortomolekylær psykiatri antas at psykiske (følelsesmessige eller mentale) problemer kan ha en god del med kostholdet å gjøre.

Ortomolekylær medisin regnes idag som alternativ behandling.

19.08.1994. Linus Pauling døde av kreft i Big Sur, California, USA.

 

Linus Pauling.
Anbefalt litteratur.

 

Linus Pauling.
– Vivatap er små «teposer» som renser drikkevannet for klor og tilsetter endel mineraler.
– Bio-C-vitamin i standard pakning.
– Super C-vitamin er sterkere og inneholder 1000 mg pr. tablett.
– Yaconsirup er et lavglykemisk søtningsmiddel egnet for dem som vil unngå rask blodsukkerstigning. Den er også prebiotisk og gunstig for fordøyelsen.
– Greentex boxershorts laget av bambus.

 

Arrangør var  Folkeakademiet Grorud-Romsås-Stovner.

 

 


29.09.2018. Livsanskuelser

Foredrag med Torger Jacobsen på Deichmanske bibliotek Stovner, kl. 14 lørdag 29 september 2018.

«Hva er virkeligheten? Og hva er det motsatte? Er virkeligheten det de fleste synes å tro den er?» Med henblikk på 12 verdensanskuelser.

Lenk: torgerjacobsen.no

Arrangør var  Folkeakademiet Grorud-Romsås-Stovner.

 

 

 

[Tekst og foto Nils Martin Aslaksen.]