Nils Martin Aslaksen.

HTML

Hyper Text Markup Language er et åpent, plattformuavhengig, lisensfritt oppmerkingsspråk, som brukes til å beskrive innholdet i vevsider på Internett.

Markup-kodene kan markere hva som er vanlig tekst, overskrifter, lenker, lister, tabeller osv.
F.eks. beskrives overskrifter slik:  <h1>overskrift</h1>.

Nettlesere forstår markup-kodene og dekoder og presenterer innholdet.

HTML er et universalspråk mellom alle plattformer, fri for systemspesifikk kode.
Passer til langtidslagring av dokumenter fordi formatet er åpent og utbredt. Kodene er også forholdsvis lesbare for mennesker. Alle mulige tegn kan representeres ved å bruke entiteter fra Unicode i ren ASCII.
Eksempel: Å  =  &Aring;  =  &#x00C5;  =  &#0197;.

HTML er basert på SGML-standarden med en egen DTD.

Fordi det er en åpen standard er det mulig for mange ulike leverandører å produsere programvare for å lese og lage web-sider.

Hvis det hadde vært en tilsvarende åpen standard for tekstbehandlingsdokumenter, kunne en bytte maskin, operativsystem og tekstbehandlingsprogram, uten problemer.

En nettside skiller seg fra en avisside bl.a. ved at siden kan ha ulikt utseende avhengig av de betingelsene den blir lest under. Det kan være forskjellige datamaskiner, nettlesere, tekstbrowsere (f.eks. Lynx), visningsinnstillinger, modemhastighet, skjermstørrelser, skjermoppløsninger, skriftstørrelser, papirutskrift, funksjonshemninger, taletekst, osv.

Standardisering medfører tilgjengelighet og kompatibilitet på tvers av systemer og nettverk.

Funksjonshemmede blir ikke utestengt fra informasjonshavet.

Utvikling og vedlikehold blir enklere, bl.a. fordi en slipper å ha ulike versjoner av en side. F.eks. en for MSIE, en for Safari, en for Firefox, en for utskrift, en for mobiltelefoner, en for prosjektorer, osv.

HTML har fokus på å beskrive semantisk innhold; ikke estetisk utseende.

Tilgjengelighet. Uten å installere eller konfigurere noe som helst, har alle som sitter foran en skjerm med nettleser, tilgang til et kraftig verktøy for å få tak i informasjon eller publisere informasjon.
HTML har en enorm utbredelse. Alle nettlesere, mange mobiltelefoner, nettbrett og etterhvert også TVer, kan vise HTML.

Fordeler:
– HTML har mange elementer som kan justeres med Javascript.

HTML5 er en videreutvikling av HTML4 og XHTML.
HTML5 brukes også som et samlebegrep for JavaScript, CSS3 og HTML5.


Historikk

1990. Briten Tim Berners-Lee oppfant WWW, HTTP og HTML ved CERN.

1997. HTML 4.0 ble introdusert.

1999. HTML 4.01 ble utgitt. Det var en liten oppdatering av HTML4.

2004. WHATWG (Web Hypertext Application Technology Working Group) arbeidsgruppen ble opprettet.

2000. XHTML 1.0 ble introdusert. XHTML er en videreutvikling av HTML4 i XML.
2001. XHTML 1.1 ble introdusert.

17.12.2012. HTML5 ble publisert av W3C.


Lenker

Validering: 
validator.w3.org/checklink.
htmlhelp.com/validator.

Ordliste

API  –  Application Programming Interfaces.
Se også:  API 
ASCII  –  American standard code for information interchange.
Se også:  ASCII 
Canvas  –  er et skjermområde å tegne i.
Se også:  Canvas 
CSS  –  Stilsett (Cascading Stylesheets).
Se også:  CSS 
DTD  –  Document type definition.
Se også:  DTD 
DNS  –  Domenenavnsystemet.
Se også:  DNS  
DOCTYPE  –  document type declaration er info om HTML-versjon.
Se også:  DOCTYPE  
DOM  –  Document Object Model.
Se også:  DOM 
Fnutter  –  kan være enkeltfnutt (') eller dobbeltfnutter (").
Det er valgfritt om en vil bruke enkel eller dobbeltfnutt. F.eks: er følgende utsagn like.
<a href="lenke.html">Her er en lenke</a>
<a href='lenke.html'>Her er en lenke</a>
Se også:  Fnutter 
Geolocation  –  gjør at lengde og breddegrad kan hentes ut fra ip-adressen.
Se også:  Geolocation 
H.264  –  (AVC) Advanced Video Codec.
Se også:  H.264 
.htm  –  som filendelse, er en påminnelse om hvor kort tid det er siden Microsoft leverte et operativsystem som bare støttet 8 tegn i filnavnet, og tre tegn til ekstensjonen.
HTML  –  Hyper Text Markup Language er et markup-språk for å beskrive innholdet i hjemmesider på Internett.
Se også:  HTML  ASCII  CSS  HTML4  SGML  W3C  XHTML 
HTML4 og XHTML er nyere versjoner av HTML.
Se også:  HTML4   HTML 4.01 
HTML 4.0  –  ble introdusert i 1997.
Noen elementer falt ut til fordel for CSS.
HTML 4.01  –  ble introdusert i 1999 var en liten oppdatering av HTML 4.0.
Se også:  HTML 4.01  w3.org 
HTML5  –  er en videreutvikling av html4 og xhtml standardene.
HTML5 brukes også som et samlebegrep for JavaScript, CSS3 og HTML5.
17.12.2012. Den ferdige definisjonen av HTML5 og Canvas 2D ble publisert av W3C.
HTML5 har nye elementer for å strukturere dokumenter, bl.a:
header, article, section, footer, nav, aside.
HTML5 er bakoverkompatibel med tidligere versjoner.
Se også:  HTML5  HTML  ASCII  HTML4  XHTML  CSS  W3C  XHTML 
OO  –  Objekt-Orientert.
SGML  –  Standard Generalized Markup Language.
Se også:  SGML  XML 
SVG  –  Scalable Vector Graphics.
Se også:  SVG 
WHATWG  –  Web Hypertext Application Technology Working Group, arbeidsgruppen ble dannet i 2004 av bl.a. Apple, Mozilla og Opera.
Se også:  WHATWG 
W3C  –  World Wide Web Consortium.
Se også:  W3C 
XHTML  –  Extensible Hypertext Markup Language.
Se også:  XHTML  HTML  HTML4  CSS  XML  W3C 
XHTML 1.0  –  ble introdusert i 2000.
Se også:  XHTML 1.0 
XHTML 1.1  –  ble introdusert i 2001.
Se også:  XHTML 1.1 
XML  –  eXtensible Markup Language er en forenklet utgave av SGML.
Se også:  XML  SGML 

 

 

 

 

 

© 2016. Nils Martin Aslaksen.    validator.w3.org    jigsaw.w3.org     validator.w3.org